Søkeresultater for

Hovedelementer for å gjøre byggesplasser sikrere

HOVEDELEMENTER FOR Å GJØRE BYGGESPLASSER SIKRERE

Statistikk viser at byggevirksomhet er en av de farligste bransjene å jobbe i, til tross for en generelt nedadgående trend i ulykker på bygeplasser det siste tiåret.  For eksempel i Storbritannia står byggebransjen for rundt 31 prosent av alle dødsulykker på arbeidsplassene og 10 prosent av de rapporterte større skadene hvert år (i henhold til Health and Safety Executive) til tross for at de kun sysselsetter bare 5 prosent av arbeiderne. Så hvorfor er byggebransjen så farlig og hva kan gjøres for å ivareta sikkerheten til arbeiderne i bransjen?

Her ser COMBISAFE Safety Manager Jasbir Sangar på utfordringene som entreprenørene står overfor og viser hvordan en systematisk fremgangsmåte for å identifisere farer kan gi betydelige forbedringer i forhold til sikkerheten på byggeplassen.

Ansvaret for sikkerheten på byggeplasser gir mange utfordringer. Det kan være vanskelig nok for store byggefirmaer å ha dedikert sikkerhetspersonell og -infrastruktur, men for småbedrifter, som i dag står for over 70  % av arbeidsstyrken på byggeplasser i EU (1), er bildet annerledes. I slike virksomheter legger eiere og toppledere ofte sikkerhetsrollen sammen med andre ansvarsområder, hvilket betyr at det kan være enda vanskeligere å holde seg oppdatert på de siste sikkerhetsinnovasjonene, informasjon og opplæring.

Så hvorfor er bygging så farlig? Er det bare overvekten av små firmaer eller er det kombinasjonen av det midlertidige miljøet til byggeplassen, arbeidets natur, arbeideres vedvarende lave forståelse av risiko osv.? Det er ikke noe entydig svar, men én måte å konsekvent forbedre sikkerheten på er å ha en systematisk tilnærming til de fleste vanlige farene. Ved å ta en ny titt på disse farene og takle dem i tur og orden, kan selskaper av alle størrelser bidra til å redusere skade- og ulykkesnivåene blant arbeiderne sine.

Risiko 1: Skliing, snubling og fall

I Storbritannia går mer enn 2 millioner byggearbeidsdager tapt hvert år, og skliing, snubling og fall fra høyder utgjør 58 % av de alvorlige ulykkene som rapporteres (2). Overflatene på byggeplasser er ofte grove, kuperte, gjørmete og farlig.  Viktige elementer her er å bruke egnede vernesko og fallsikringsutstyr for å redusere sjansen for disse skadene.

Vernesko skal ha såle med forsterket sklisikring, med selvrensende mønster på sålen og være svært fleksible og slitesterke.

En enkel måte å finne ut om verneskoene er blitt testet for sklisikkerhet, er å kontrollere testverdiene for friksjonskoeffisient (CoF). Jo høyere koeffisient, desto bedre sklisikkerhet, og ideelt sett høyere enn minimumskravene i EN ISO 20345/6/7. Fottøy som består EN-sklisikkerhetstesten, er merket med en bestemt kode, SRA (testet på keramisk flis fuktet med såpevann), SRB (testet på glatt stål med glyserol) eller SRC (testet under begge forhold).

Overdelen av fottøyet skal bestå av vanntett materiale som puster. Og med mange fysiske farer på stedet, som f.eks. stabler med murstein og blokker og fare for å stikke hull pga. negler, skal man påse at fottøyet har tåhettebeskyttelse, mellomsåle i stål og ankelbeskyttelse. Komfort er avgjørende for å sikre aksept hos arbeiderne, men også for å hjelpe til med å forhindre at man blir sliten i beina, noe som kan øke skli- og snublerisikoen.

Arbeidere i høyden eksponeres for noen av de største farenivåene innen byggebransjen.  Det er to trinn som det må tas hensyn til før man bestemmer seg for å bruke personlig fallsikringsutstyr (Personal Fall Protection Equipment – PFPE). Det første er unngåelse: Arbeid i høyden må unngås i den grad det er mulig. Mange ulykker skjer på lavt nivå der fall ikke har vært vurdert å være et sannsynlig utfall. Det andre er forebygging, hvor kollektiv fallsikring brukes for å beskytte en gruppe mennesker og hvor Combisafe er eksperten. Det siste er begrensning, hvor personlig fallsikringsutstyr brukes som en siste utvei for å minimere effektene av et fall når de to første trinnen= ikke kan følges. Målet med personlig fallsikringsutstyr er å redusere fallpotensialet (fastspenning) og deretter redusere effektene av et fall (fallsikring).

Valg av riktig type fallsikringsutstyr er svært viktig. Velg fallsikringsutstyr som er designet og produsert av et selskap som forstår risikoene arbeidere i høyden er utsatt for. Husk også at det personlige fallsikringssystemet inkluderer tre fysiske deler – forankringspunkt (permanent eller midlertidig), kroppsikring (sele, fastspenningsbelter) og tilkoblingsutstyr (livliner, fallsikring) samt en redningsplan og opplæring for alle arbeidere som bruker det.

Før innkjøp av fallsikringsutstyr, er det viktig å ta utgangspunkt i brukeren, miljøet og det aktuelle bruksområdet. Levetiden til fallsikringsutstyr kan variere mye avhengig av faktorer som hvor ofte det er i bruk og hvordan forholdene er, noe som gjør at det er viktig å kontrollere utstyret hver gang det skal brukes.

Risiko 2: Øye-, ansikts- og hodeskader

“Truffet av”-skader omfatter alle områder på kroppen, men fra et skadesperspektiv gjelder noen av de mest alvorlige skadene øyne, ansikt og hode.

Der det er øyefare=, er det viktig å sørge for vernebriller som er i samsvar med EN166 og andre øyevernstandarder som dekker vernebriller og visir. Vernebriller med forsterket innfatning gir bedre beskyttelse og sidesyn.

Komfort er en avgjørende faktor for arbeidere som bruker personlig verneutstyr. Derfor er det også verdt å se etter ekstra brukerfunksjoner som f.eks. fleksible størrelser, justerbar nesebro og skrallejustering av tinningsledd, slik at brukeren kan tilpasse passform og linsevinkel. Antidugglinser vil hjelpe til med å beholde sikten i tilfelle anstrengelser, varme og fukt.

For jobber med høy risiko (f.eks. skjæring av stål og saging av betong) med økt risiko for flygende partikler eller varme væskedråper, vil arbeiderne trenge beskyttelse i form av hele ansiktsvisir. Tungt mekanisk arbeid vil kreve visir i polykarbonat, kjemikaliekontakt vil kreve visir i acetat, elektrisk arbeid vil kreve visir i polykarbonat og sveiseoppgaver vil kreve visir i polykarbonat med en linse med IR/UV-nivå på 3,0 eller 5,0.

Når det gjelder hodebeskyttelse, er hjelmytelsen viktigst. Den må oppfylle kravene i standarden EN 397: 2012 for vernehjelmer for industri, i samsvar med støt- og gjennomtreningstester.

Også her er brukeraksept viktig, og det er derfor avgjørende med tett og komfortabel passform. Det er derfor viktig at hjelminnmaten (støtterammen) er av god kvalitet. Jo flere festepunkter i hjelmen, desto høyere komfort og mer støtenergi fordeles over hjelmen.

Risiko 3: Innånding av farlige stoffer

Det er ikke bare fysiske skader som er et problem i byggebransjen. Det anslås at det oppstår 31 000 nye tilfeller av jobbrelatert sykdom hvert år(3) som et resultat av tidligere eksponeringer(4), inkludert 3700 yrkeskreftdødsfall.

Asbest og silisium er fremdeles de viktigste farene og årsakene til dårlig helse i byggebransjen. De pustes ofte inn som støv under rive- og oppussingsarbeid. Derfor er det viktig med åndedrettsvern ved boring, maling og skjæring i betong eller når man arbeider med sand og betong.

Måter å redusere innåndingsrisikoer kan inkludere endring av arbeidspraksis, for eksempel tilføre vann ved skjæring av betong for å redusere støv. I et verneutstyrperspektiv, hvor støv forblir et sikkerhetsproblem, kan man bruke engangsmasker/flerbruksmasker, halve eller hele ansiktsmasker eller ventilerte hetter for å forhindre innånding av støv.

Risiko 4: Håndskader

På byggeplasser er ikke hendene bare utsatt for fysiske skader, men de må også tåle krevende miljøforhold. Hansker i feil størrelse, som er ubehagelig å ha på eller uegnet for oppgaven, vil sannsynligvis raskt bli forkastet av brukeren. Derfor er komfort og bevegelighet viktig.

Til generelle oppgaver skal du sjekke hanskenes EN388-klasse, som viser slitasje-, rive- og punkteringsmotstanden (i den rekkefølgen) som score. Jo høyere tall, desto bedre beskyttelse. Graderingen går fra 0 til 5, og illustreres av et hammerpiktogram med tallene under.

Kjemikalier utgjør også en stor fare for hendene. De vanligste på en byggeplass er betong, som kan føre til rødhet, irritasjoner og brannskader på ubeskyttet hud. Når du velger hansker som skal beskytte mot kjemikaliefarer, må du kontakte en ekspert som kan gi råd om hvilke hanskematerialer som spesifikt beskytter mot sement eller andre kjemikalier.

Hvis det er sannsynlig at hendene vil bli våte, må du påse at hanskene har et egnet belegg, f.eks. Nitril, som vi gi beskyttelse og sikre at hanskene er mer slitesterke, smidige og gir godt grep i våte og oljeaktige forhold.

Risiko 5: Hørselsskade

Alle byggeplasser har støyrelaterte risikoer. Effektiv hørselsbeskyttelse bringer støy ned på et trygt nivå uten å sperre den helt ut, noe som kan øke risikoen ved at arbeidere skjermes mot lyder de skal høre, og dermed øke faren for at verneutstyret fjernes.

Hørselvern som brukes på riktig måte, vil bringe støynivåene ned på tillatte nivåer og la brukere høre lydene de trenger å høre. Øreplugger som er satt delvis inn eller satt inn feil, kan redusere beskyttelsen til nær null. Derfor er det viktig med opplæring i bruk og overvåking av denne.

Bygging er en risikofylt virksomhet, men ved å håndtere viktige problemer og velge egnet personlig verneutstyr, kan risikoene for personskade og dårlig helse reduseres.