Privacy Policy.

Søkeresultater for

Med sikkerhet i høysetet

Det er åpenbare farer forbundet med arbeid i høyden, og det finnes ulike midlertidige kantsikringstiltak for å redusere faren for at det skjer ulykker. Noen av disse tiltakene er imidlertig langt mer effektive enn andre.
 
Mellom 1998 og 2004 skjedde det 382 anleggsulykker som involverte fall fra stillaser i Nederland. I tillegg skyldtes 45,1 % (496) av fallulykker fra tak i denne perioden svikt i kantsikringen på takene.(1)  Dette bildet gjenspeiles i varierende grad i tallene for de andre europeiske landene, og de viser tydelig behovet for pålitelig kantsikring på alle typer byggeprosjekter.
 
Når man skal spesifisere et kantsikringssystem for et anlegg, må man ofte først bestemme seg for hvilken type system man skal velge.  En tradisjonell løsning med stillas, sikkerhetsrekkverk og fotlister er én mulighet. Men til tross for at denne løsningen har vært i bruk i mange år, gir den sjelden et godt nok sikkerhetsnivå. Selv om et slikt stillassystem alltid bør tilpasses på forhånd til det aktuelle prosjektet, er det altfor lett å endre denne utformingen underveis i byggingen og bruke det man har for hånden til å håndtere uforutsette omstendigheter på anlegget. Det fører lett til at man tar i bruk improviserte og usikre løsninger. 
 
En mer pålitelig fremgangsmåte er kanskje å gå for en systematisert løsning der man har komponenter og fester som kan kombineres og brukes i en hvilken som helst byggemetode. Da kan man skape et skreddersydd system for hvert byggeprosjekt, noe som betyr at man kan levere utmerket kantsikring, sikkerhet og pålitelighet. Når vi vet at kunder hele tiden ønsker kantsikring som overgår kravene iht. EN13374, er det kanskje ikke så overraskende at disse ""systematiserte"" løsningene blir stadig mer populære for ulike byggeprosjekter.
 
Et slikt system vil normalt inkludere en rekke komponenter slik som sikkerhetsrekkverk, stolper, fotlister, osv., i tillegg til et stort utvalg fester og klemmer de kan kobles sammen med. De kan vanligvis brukes til de fleste byggemetoder (tre, betong, stål osv.), noe som ikke bare gir stor grad av allsidighet men også andre betydelige fordeler.
 
De vil vanligvis tilby skreddersydde komponenter som er utformet og utviklet for å tilfredsstille bestemte krav – slik som kantsikring for trappeenheter – som man har vært borti i tidligere prosjekter.  Denne ""systematiserte"" tilnærmingen kan optimaliseres iht. byggeplanen, byggemetoden og også eventuelle fremtidige sikkerhetskrav som kan oppstå under byggeprosessen.
 
Hvis det kan rettes kritikk mot den systematiserte tilnærmingen, er det at selve systemene kan være noe ""overkonstruerte"". Dette er imidlertid ikke negativt da de også er grundig testet for støt og sikkerhet, noe som gjør at de holder et høyt sikkerhetsnivå og tilfredsstiller de strengeste HMS-kravene. Det er kanskje ingen tilfeldighet at Storbritannia – der systematisert barrierebeskyttelse brukes i stadig større grad – har en av de laveste forekomstene av dødsulykker i arbeidslivet i Europa, med 0,99 per 100 000 arbeidere (2)
 
Å redusere byggetidene betydelig er en annen stor fordel for brukere av et slikt system. Selve kantsikringsutstyret kan ofte festes på bygningens bygningsdeler før de løftes på plass, uten at dette går på bekostning av allsidigheten og effektiviteten som denne løsningstypen gir. I tillegg til å redusere betraktelig det totale antallet løfteoperasjoner som kreves, kan dette også øke sikkerhetsnivåene igjen ved å begrense antallet monterings- og festeoperasjoner i høyden.
 
Å oppmuntre til å bruke slike allsidige og pålitelige ""systematiserte"" kantsikringsløsninger er i mange europeiske markeder ensbetydende med å utfordre tradisjonelle holdninger. Men den potensielle ulykkesfaren forbundet med arbeid i høyden på et anlegg betyr at man ikke kan ignorere behovet for en grundig tilnærming til kantsikring.
 
(1) White Queen BV, for the Ministry Of Social Affairs and Employment (Nederland) http://www.arbeidsveiligheid.arboportaal.nl/index.php?objectID=520
 
(2) Det britiske helsetilsynet
 
http://www.hse.gov.uk/statistics/european/european-comparisons.pdf